Egenforbruk + Simulering av overskuddsnettsalg

Denne analysen bruker en metode designet for å evaluere energiforbruk og dets kostnad over en definert periode, segmentering av dataene i månedlige og daglige gjennomsnitt.

• Grunnleggende data: Det totale årlige energiforbruket (kWh) er fordelt på måned å undersøke variasjonen i etterspørselen; den tilhørende kostnaden fastsettes basert på en enhetskjøpssats.
• Tidsmessig sammenbrudd: Månedlige og daglige gjennomsnitt gir en detaljert forståelse av forbrukssvingninger gjennom året; en gjennomsnittlig prosentandel reflekterer hver måneds relative bidrag til den årlige summen.
• Hensikt: Denne metoden hjelper med å identifisere perioder med høyt eller lavt forbruk og plan strategier for energioptimalisering eller kostnadsstyring. Gi en klar og handlingsdyktig oversikt av energiforbruket for å forbedre dimensjoneringen av solcelleinstallasjoner eller lagringssystemer mens holde energikostnadene under kontroll.

Denne analysen er basert på en teoretisk tilnærming rettet mot å estimere den økonomiske besparelsen assosiert med solenergi selvforbruk, avhengig av årlig forbruk og solcelleproduksjon data.

Fordeling av energiforbruk: Det totale forbruket er segmentert etter tid perioder (ukedager, helger, dagtid, kveld, natt) for å vurdere det spesifikke energibehovet for hver tidsluke. Denne tilnærmingen hjelper til med å identifisere forbruk på dagtid, noe som gjenspeiler potensialet for eget forbruk.

Estimering av eget forbrukspotensial: Solproduksjonen estimert av PVGIS sammenlignes med dagtidsforbruk. Dekningsprosenten angir andelen dagtidsforbruk det kan være direkte levert av solenergi.

Beregning av økonomiske besparelser: Egenforbrukt kWh er verdsatt basert på energikjøp tariff for å beregne årlige besparelser.

Denne analysen gir et kvantitativt grunnlag for å vurdere de økonomiske fordelene ved egenforbruk og optimalisering av størrelsen på solcelleinstallasjoner. Denne metoden hjelper også med å identifisere nøkkelperioder til maksimere bruken av energien som produseres.

Et stablet histogram som sammenligner egenforbruksbesparelser med den offentlige nettregningen gjør det mulig å:

• Visualiser hvor stor andel av egenforbrukt energi som bidrar til å redusere totalregningen (angitt nederst på hver stolpe).
• Illustrer avhengighet av det offentlige rutenettet (øvre del av søylene) og identifiser øyeblikkene når det er på sitt maksimum.
• Forenkle analysen av besparelser oppnådd gjennom solcelleinstallasjonen så vel som perioder hvor en forbedring (som å legge til batterier) kan føre til reduserte nettrelaterte kostnader.
• Dette er et viktig diagram for å demonstrere de økonomiske fordelene ved et solsystem på en enkel måte eget forbruk.

Beregningen av et lands karbonfotavtrykk gir mulighet for:

• Evaluering av de totale utslippene av klimagasser (GHG) generert av virksomheten, inkludert industri, transport, landbruk og energiforbruk.
• Identifisere hovedkildene til utslipp for å prioritere reduksjonsinnsats.
• Ta hensyn til faktorer som karbonavtrykket til import og eksport for å oppnå en omfattende oversikt.
• Det er et viktig verktøy for å overvåke fremdriften mot klimamål og veilede publikum politikk mot en bærekraftig omstilling.

Beregningen av karbonbalansen til en solcelleinstallasjon gjør det mulig å:

• Vurder utslippene som unngås gjennom produksjon av fornybar energi, sammenlignet med konvensjonell forsyning via nettet (ofte basert på fossilt brensel).
• Kvantifiser den positive miljøpåvirkningen, spesielt når det gjelder tonn CO₂ lagret i hele systemets levetid.
• Fremhev at hver kWh med egenforbrukt solenergi direkte bidrar til å redusere husholdningens karbonavtrykk.
• Det er en håndgripelig demonstrasjon av fremtidens solenergiprodusents forpliktelse til et mer bærekraftig livsstil.